Tilpasningens kunst



Mine venner kom for å ta meg,
blant dem en vakker kvinne.

Oi oi, tenkte jeg, nå er det ute med meg,
jeg har ingenting å stille opp mot dette her.

Så jeg gikk liksågodt over på deres parti,
smigret over at de brydde seg om meg,

jeg la meg ned og så sjelfullt opp,
jeg tenkte det kanskje kunne hjelpe.

Og hun bøyde seg over meg for å se på meg da,
kvinne var hun jo.

De er smarte som sender sine sterkeste først, tenkte jeg
og kysset henne.

Og de voktet nøye på henne og på oss begge
for ikke å bli lurt.

Men hvordan regne med kjærlighet, når en sitter slik i det?
Jeg stolte på den.



Robert Creeley 
oversatt av Jan Erik Vold